Skip to content

Kvinnelige samuraier

Keiserinne Jingú var hersker i Japan fra år 201 til 269 vt. Hun var muligens sjaman, og ledet visstnok en hær i invasjon av Korea. Jingú var en av ni regjerende keiserinner i Japan, og kanskje den eneste krigeren av dem, men kvinnelige krigere var også vanlig senere i Japansk historie.

De såkalte onna-bugeisha ble regnet som samuraier av rang, og slåss også side ved side med dem. Respekten for dem sank på 1800-tallet sammen med respekten for kvinner generelt, men i 1868 kjempet fremdeles en kvinnelig bataljon i Boshin-krigen. Onna-bugeishaer slåss helst med naginata, et langt knivblad festet på enden av en stokk.

Advertisements

Taxibloggen: Ikke min sak

I Trondheim er det firmaet Norgestaxi som har anbud på helsereiser, så når man er på sjuketur, må man bruke dem. Normalt bruker jeg bare Trøndertaxi. Her er en av årsakene til dét:

Norgestaxisjåfør: (Sur taushet)
Jeg: Så…hva skal du spise til middag i dag du, da?
Norgestaxisjåfør: Hæh?
Jeg: Hva skal du spise til middag i dag du, da?
Norgestaxisjåfør: Hva jeg skal spise til middag i dag?
Jeg: Ja?
Norgestaxisjåfør: Det har da ikke du noe med!
Jeg: Neivel…
(Pinlig taushet)
Jeg (forsonende): Jeg tenkte jeg kanskje kunne få noen middagstips jeg, da.
Norgestaxisjåfør: Da kan du ta og slå på TV’n eller noe sånt.
Jeg: Javel…

Min kones elskere

Carl Kahler: «My Wife’s Lovers». Portretter av et lite utvalg av kattene til Kate Birdsall Johnson.

Johnson hadde 350 katter, og egne tjenere til å passe på dem. Alle hadde navn og lød visstnok også navnet sitt. Kahler brukte tre år på oppdraget, og alle kattene på bildet er visstnok gjenkjennbare.

Bildet er 178×258 cm, og overlevde jordskjelvet i San Fransisco i 1906, selv om galleriet det hang i ble smadret.

Den svære, majestetiske katten i midten av bildet er Sultan, en katt som Johnson forelsket seg mens hun var i Paris, og som hun etter heftige forhandlinger kjøpte for 3000 dollar – en nett sum på slutten av attenhundretallet. Den hvite katten med de blå øynene på Sultans venstre side, kan være His Highness.

Da Johnson døde i 1893, testamenterte hun 500.000 dollar til kattene sine. Bildet solgte for 826.000 dollar på Sotheby’s i november 2015.
Det er 19.666 dollar pr. katt.

Vismann

Tingvollost har høstet mange premier og lovord for sin blåskimmelost Kraftkar, som vi har omtalt her tidligere. Vismann omtales av og til som lillebroren til Kraftkar, men det er strengt tatt Vismann som kom først.

Vismann er også ystet på kumelk fra Tingvoll gård, men i motsetning til blåskimmelosten Kraftkar er Vismann en blanding mellom blåmuggost og brie. Som de andre ostene til Tingvoll, har også denne vunnet en hel haug med priser.

Tingvoll kaller den en mild blåskimmelost, men jeg synes egentlig hvitmuggen er mest framtredende. Og det er bare et pluss, for det er bedre med en sterk brie enn en svak blåskimmelost.

Jeg spiser den med hjemmelaget hasselnøtthonning (ikke av meg – jeg er velsignet med flinke, rause venner som gir gode gaver). Det er en smart og klok smaksblanding. Vis, kan man si.

 

Vismann 3

Tante yster 7: Julehilsen fra Oppi-Tyten

Gammel-Gunda fra Oppi-Tyten hilser god jul og godt nyttår, med ønske om at alle må møte en framtid fylt av stinkende ost.

(Ingen julemus ble skadd under produksjonen av dette bildet).

Julegunda

Tante yster 6: Mugg eller midd?

Ekte osteystere som yster ekte oster (si den elleve ganger kjapt, så er du god) snakker ikke om barken og veden, men om muggen og midden. Gammel-Gunda fra Oppi-Tyten lever en stille tilværelse for tiden, men jeg prøver nå å hilse på av og til, og i dag så ser hun litt hvit ut i kantene.

Det kan jo skyldes flere ting, selvsagt, og som ekte osteyster som yster yste ekt…eh, ja – så er det altså mest nærliggende å tenke: Mugg eller midd.

Ingen av de to er noen krise, egentlig. Det kan skylles vekk og børstes bort. Midd er kanskje mest hæslig. Mugg er jo nesten en plante, mens midd? HALLO! De er edderkopper. EDDERKOPPER!!! For sikkerhets skyld gir jeg Gunda nok en grundig vask i whisky.

Så hva tror du, mugg eller midd?

Mugg eller midd

Tante yster 5: Gunda på fjortisfylla

Nå har Gammel-Gunda fått være for seg selv en stund. Hun har fått en eget tenåringbule, kan man si. Og som fjortiser flest har det ført til at hun har mugnet og har begynt å lukte litt. Sånn er det gjerne når hormonene møter barnslig hygiene: stank oppstår.

Men bare i begrenset form. Gunda er fremdeles en ganske veloppdragen ost. Skorpen er hard og fast. Hele osten er egentlig ganske fast, så det spørs om drømmen om en saftig gouda kanskje svinner. Det kan være Gunda har tenkt å vokse opp til å bli en cheddar- eller parmesan-typete ost.

Vi sporer tendenser til hvit mugg i skorpen. Dette er i utgangspunktet ikke noe galt. Mugg, bakterier og mikroorganismer er det som gjør om melken til ost. Det man skal gjøre er å begrense denne prosessen noe.

Siden jeg er litt lat og dessuten ikke har så mye salt igjen, orker jeg ikke å koke saltlake, men muggen kan også bekjempes ved å vaske skorpen med sprit. Å vaske osten med alkohol er en vanlig framgangsmåte for flere klassiske oster. Vidunderosten Stinking Bishop heter for eksempel så fordi den vaskes i en pærecider brygget på en pæresort som heter Stinking Bishop.

Og når vi først skal ta fram spriten, så hvorfor ikke en frekk liten, tolv år gammel Strathisla maltwhisky? Det skulle vel passe godt til fjortis-Gunda, den lille tøsen.

 

12308160_995553103799966_8825798649236135331_o

Healthy food – Norwegian twist

Det er julestri og jeg er sykemeldt og blakk, men jeg bestemmer meg for å feire ferdigstilling av de viktigste gavene med en sunn lunsj.

Nærmere bestemt en laksewrap på Healthy Food på Solsiden. Det er røykalaks og salat og sylta ingefær. Ingefæren er god og laksen og, men jeg et ikke helt sikker på hva jeg betaler hundre kroner for. Ikke avokadoen i alle fall, for den var ekstra. Og jeg lurer litt på ekstra hva da, for jeg finner ikke igjen avokadoen, med mindre de mener den kremete greia som smaker ok, men ikke så mye avokado.

Det er nok meg som begynner å bli gammel, eller har det for lite travelt. Jeg synes bordene bør være ryddige, og rene, men det står skitne kopper på hele bordet, og det er søl på det, som ikke er så praktisk når man ikke har tallerken.

Naboene på andre bordet snakker om arbeiderkrav. På andre siden slår det seg ned ei eldre dame, en av våre nye landsmenn fra Østen. Jeg prøver å hilse henne god jul, men hun ser ikke opp. Jeg blir ganske fort ferdig med wrappen. Plakaten sier jo også «kvikk». Men det var godt, da. Og det er snart jul.

Laksewrap

Gammelpottit: Marius & potet-løvvv

Amandine? Amatør. Oppdalsmandel? Boooring. Ringerikspotet? Meh. Heretter er det Marius som gjelder.

Marius er en potetsort som har blitt dyrket i Norge siden 1893, men som ikke lenger er så vanlig, visstnok fordi formen er for knudrete og størrelsen kan være noe varierende med tilløp til småpoteter.

Poteten er levert av en kompis og hans potetgale slektning, og det er viktig å påpeke at det er snakk om den aller eldste sorten, Marius I, og ikke etterkrigstidens Marius II.

Siden vi er mer opptatt av smak enn kosmetikk, så er det lett å konkludere med at denne gamle knollen er, uten sammenlikning, den beste knollen vi noensinne har puttet i vår munn. Potetsmaken er framtredende. Fargen er blek og fin. Konsistensen er fast og saftig. Og vi som ikke egentlig så voldsomt begeistret for poteter, engang.

Det sies at i GamledagerTM så var enkelte så fattige at de bare hadde poteter å spise, men nå synes jeg ikke synd på dem lenger. Nå er jeg litt sjalu.

 

Tante yster 4: Gunda går i hi

Da er det på tide for Gammel-Gunda fra Oppi-Tyten å gå i hi. Nå har hun fått en ganske ok skorpe, og er såpass tørr inni at hun ikke trenger å vendes og vaskes hver dag lenger. Nå skal hun ligge i semi-dvale og modne i to-tre måneder på roterommet, hvor temperaturen er passende, dvs. ti-femten grader.

Litt stell får hun allikevel før dvaletiden. For å motvirke at skorpen tørker ut, smører jeg inn med olje. Jeg bruker tistelolje, fordi jeg har tistelolje, og det har jeg aldri hatt før. Oljen vil også hindre at det kommer oksygen til overflaten, og dermed motvirke nye muggdannelser i skorpen.

Ost1 lite

Hadde du hørt om tistelolje før? Nei? Ikke jeg heller.

Så får hun et lett, rent osteklede over for å forhindre at hun blir for støvete. Fram til februar-mars skal hun nå bare vendes et par-tre ganger i uka, samtidig som at jeg sjekker for mugg, ostemidd, rottefiesta eller andre skumle farer som kan true en stakkars ost i hi.

Ost2 lite

Som en olja ost.