DEN STORE, HEDENSKE POLMJØDTESTEN

Normalt drikker man selvsagt bare hjemmebrygget mjød, men for variasjonens skyld kan man jo også underøke om mjøden som finnes på Vinmonopolet er noe tess. De av oss som har vært opptatt av mjød i noen år, husker en tid da man slett ikke kunne få mjød på polet (eller noe annet sted), og som derfor synes ethvert polmjødutvalg er godt, om enn lite.

DE UTVALGTE MJØDENE ER:

1: Eiker mjød fra Eiker ølfabrikk AS. Skal være med lokal honning fra villbringebær og lyng. Et tørt og lett mjød med lav alkoholprosent som visstnok passer både før, under og etter maten.

2: Mjød av honning fra Inderøy, fra Inderøy gårdsbryggeri. Brygget på honning fra Inderøy. Uten kullsyre, og med eplemost fra Inderøy. Nevnte vi Inderøy?

3: Julemjød fra Mjøderiet. Inneholder honning og julens krydder. Sterk mjød som ønsker å konkurrere med julegløgg.

PANELET BESTÅR AV:

SIGRID-ANETTE: Odelsjente fra Vatne i Ørsta, småbarnsmor, korpser, hedning (selvsagt) og ihuga mjødbygger med eget bryggeri og birøkteri i oppstartsfasen.

SUNNIVA: Gammel mjødkjerring, mjødpurist og hedning (selvsagt), som har brygget mjød siden midten av nittitallet, skrev den eneste norske mjødoppskriften som var tilgjengelig på nett i over ti år, mjødkursholder og vinner av Bifrosts mjødkonkurranse 2018.

INNLEDENDE KOMMENTARER OG FORVENTNINGER
Panelet har hørt at mjøden fra Eiker skal være litt sur, og mener derfor det er fortrinnsmessig å innlede med denne. Likeledes mener de selvsamme at julemjøden høres utrert og særegen ut, og at det i grunnen er litt lenge til jul.

Innkjøpskomitéen (Sunniva) valgte bort Mjøderiets andre mjød på polet, da den bestod av en blanding av honning og bær, som hun ikke er noen stor tilhenger av.

Panelet har derimot langt høyere forventninger til mjøden fra Inderøy, som i tillegg til å påstå å være meget søt, også høres ut til å ha en meget god smakssammensetning.

Den valgte rekkefølgen blir da som gjengitt ovenfor.

EIKERMJØD
Den første reaksjonen er at dette lukter jo øl, og hvorfor skummer mjøden? Og oj, så grumsete?

Så var det smaken. Å, fy! Dette var surt, tynt på smak, og virkelig ikke godt. Fin flaske og etikett, men dette har ingenting med mjød å gjøre. En svak, svak ettersmak av honning er alt vi kan spore. Vi er ikke sikre på om vi gidder å drikke opp denne.

Sunniva mener at dette minnet om mjøden kalt dønkenspy-mjøden hun fikk på Melhus-live på slutten av nittitallet. En representant for urbefolkningen skyter inn at den ble laget med hensikt så den skulle være jævlig. Hemmeligheten var å blande gjærsuppa og bunnslammet fra alle dunkene, vanne ut og la stå i en uke til, kan han avsløre.

Sigrid-Anette skyter inn: Hedninger som heller ut mjød? Da vet du at det er dårlig!

INDERØYAMJØD:
Vakker farge, gylden og lekker. Klar og fin. Litt bunnfall, men det må man regne med. Fruktig, men litt bitter lukt.

Smaken var skuffende lite søt, og bitterheten kjennes i smaken. Hvor ble det av eplemosten? Det smaker på en måte en mjød, men altfor tynn i smaken, og for bitter. Vi vurderer å drikke den opp, men er ikke sikre. Altfor lite honning, altfor lite eple.

Sunniva mener det smaker som om de har glemt å skumme voksen av honningen under oppkok. Vi ender opp med å helle ut denne også, men tror vi kunne ha drukket den opp hvis vi var fulle og klokka var to på natta.

JULEMJØD FRA MJØDERIET
Utseendemessig ganske mørk, litt rødlig i fargen. Litt bunnfall, men klar i toppen. Det vil si, Sunniva fikk alt bunnfallet, Sigrid-Anette fikk helt klar mjød. Lukten er krydrete…men med litt anslag av myggmiddel? Paneldeltaker Sigrid-Anette har nå begynt å hikke.

Smaksmessig kveldens beste, men allikevel ikke god. Det er ingen smak av honning, og hadde vi fått denne i hånda, ville vi ikke ha tenkt mjød. Ikke er kryddersmaken særlig julete heller, og vi tror det er for mye nellik i. Smaken av myggmiddel blir mer framtredende for hver slurk.

Vi vurderer å drikke opp denne mest fordi vi har litt dårlig samvittighet for å helle ut mjød, tross alt. Vi prøvde så godt vi kan, men endte med å helle ut denne også.

KONKLUSJON
Panelet må avreagere med kanskje en av verdens beste kjøpemjøder (dessverre ikke fra polet, men bestillingsvare på Systembolaget), nemlig Mjødhamnens «Branden på orten», en bracket (mjød på karamellisert honning).

Vi synes det er deprimerende at polets Valhalla-mjød er bedre enn alle disse tre, et mjød som ellers er legendarisk for sin kvalme blomstersmak.

Av de tre testmjødene i dag, er det i grunnen bare inderøymjøden som smaker (svakt av) mjød. Vi vet ikke helt hva man skal kalle de andre to skvipene. Kveldens konklusjon blir at hjemmebrygga fremdeles er velbrygga, og at det bare er å ta fram bryggekjelen.

Reklame