Imøtekommende sirup på Espresso House

I fjor høst var jeg på Espresso House på Trondheim Torg sammen med noen venner. I tillegg til det gode selskapet, er det to ting som har satt seg på minnet fra den opplevelsen.

Det første er at de ikke hadde noe toalett. Dette er ganske uholdbart for sånne pyseblærer som meg, og jeg tror ikke at det er lov. De brukte normalt toalettet på senteret, men det var søndag, og senteret var stengt.

Det andre var den fantastiske juicen jeg drakk, en friskpresset sitronjuice med pasjonsfrukt i. Jeg, som normalt ikke drikker frukt og sånt, lot meg friske av den delikate fargen, og smaken var helt magisk.

Dette førte, i tillegg til en enda mer overfylt mini-blære, til at jeg i flere uker etterpå prøvde å gjenskape drikken hjemme. Og klarte det ganske godt, men det var så mye jobb, at jeg isteden begynte å prøve flaske-smoothies, noe jeg heller ikke bruker eller bør drikke noe særlig av. Dyrt er det også.

Uansett så førte tilfeldigheter til at jeg passerte Espresso House igjen i dag, på et tidspunkt da jeg både hadde tid, anledning og lyst på nevnte vidunderjuice.

Men jeg fant den ikke i disken. Typisk! Det jeg fant var en sitronjuice med minteblad i. Det fristet ikke noe særlig pga en ganske uheldig opplevelse med en Schweppes mint & lime for få dager siden.

Allikevel spurte jeg i kassen, og den litt stressa og travle jenta bak disken overrasket ved å foreslå at jeg tok en av sitronjuicene, så kunne hun ha oppi litt pasjonsfruktsirup isteden. Da ble det ganske likt den drikken jeg søkte og de ikke hadde, mente hun.

Jeg liker kreativt initiativ, men jeg påpekte at sitronjuicen hadde mynte i seg, og at det derfor ikke ble helt det samme. Nesj, den kunne hun ta ut, sa hun. Det bladet gir ikke noe særlig med smak allikevel.

Man kan saktens lure på hvorfor de lager sitronjuice med mynte hvis det altså ikke egentlig smaker noe særlig mynte, men jeg gikk allikevel med på det. Hun var midt i en avansert kafemaskinrenseprosedyre, så hun glemte å ta ut myntebladet og gav meg bagel isteden for wrap, men hun hadde rett. Drikken smakte påfallende lite mynte, og ganske likt den juicen jeg egentlig var der for å drikke.

Ganske, ikke helt. Men jeg tror jeg må skaffe meg en sånn pasjonsfruktsirup.

Mini-brownien var litt rar på konsistens, men god. Det jeg likte aller best, derimot, var at de hadde både denne, og flere mini-kaker til salgs. Det er jo perfekt når du vil ha både wrap og kake, men ikke nødvendigvis ei svær sukkerbombe av et kakestykke.

Da jeg satte tennene i wrapen, innså jeg imidlertid at jeg hadde bestilt akkurat samme wrap forrige gang jeg var der. For SÅ forutsigbar er jeg tydeligvis.

Send sirupen.
Og nå må jeg tisse.

Reklame