Epoisses de Bourgogne

Det eneste som er bedre enn venner – ok, kanskje ikke det eneste, men én ting som er bedre enn venner, er venner som kommer med ost. Dette hendte meg forleden. Et vennepar hadde vandret forbi Fromageriet i Oslo, og tenkt på meg. Enn det? Jeg må i alle fall ha gjort NOE rett i livet.

I tillegg til et svært stykke av det jeg normalt betegner som min favorittost (Morbier), fikk jeg stifte en nytt bekjentskap, en frekk, fransk liten sak som heter Epoisses de Bourgogne. For å ta det tekniske først, så er det en rødkittost ystet på kumelk. Den blir visstnok vasket både i saltlake som er lunken for å fremme bakterievekst, og i et lokalt druebrennevin fra Bourgogne.

Som rødkittoster flest, er den stinkende, sterk på smak og med myk eller rennende kjerne. Faktisk, da jeg la den på ostefatet, var det nesten så den prøvde å krype over bordet mot gjesten min, som var meget begeistret. I shit you not, som det heter på nynorsk.

I motsetning til mange andre rødkittoster det er naturlig å sammenlikne den med, som Chaumes eller Langres, for eksempel, så synes jeg Epoisses både lukter og smaker mindre propp. Jeg tror derfor den kan egne seg godt til å introdusere de normalt litt voksne rødkittostene til en som kanskje er ny og skeptisk. Men som Chaumes og Langres så tror jeg den også passer til å spise oppvarmet, til å dyppe i, som meget eksklusiv ostefondue.

Smaken må selvsagt oppleves og kan vanskelig beskrives, men om jeg skal prøve, for en som aldri har smakt rødkittost før, så vil jeg si at det er litt som en veldig voksen og rennende Port Salut. Den er i alle fall veldig god, og i skrivende stund forsvinner den aller siste rest.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Reklame