Gammelpottit: Marius & potet-løvvv
Amandine? Amatør. Oppdalsmandel? Boooring. Ringerikspotet? Meh. Heretter er det Marius som gjelder.
Marius er en potetsort som har blitt dyrket i Norge siden 1893, men som ikke lenger er så vanlig, visstnok fordi formen er for knudrete og størrelsen kan være noe varierende med tilløp til småpoteter.
Poteten er levert av en kompis og hans potetgale slektning, og det er viktig å påpeke at det er snakk om den aller eldste sorten, Marius I, og ikke etterkrigstidens Marius II.
Siden vi er mer opptatt av smak enn kosmetikk, så er det lett å konkludere med at denne gamle knollen er, uten sammenlikning, den beste knollen vi noensinne har puttet i vår munn. Potetsmaken er framtredende. Fargen er blek og fin. Konsistensen er fast og saftig. Og vi som ikke egentlig så voldsomt begeistret for poteter, engang.
Det sies at i GamledagerTM så var enkelte så fattige at de bare hadde poteter å spise, men nå synes jeg ikke synd på dem lenger. Nå er jeg litt sjalu.