Skip to content

Piff, kabaret og banan…majones?

juli 24, 2015

Det kommer kanskje ikke som noen stor overraskelse at jeg etterhvert har erhvervet meg en ganske så omfattende samling med gamle kokebøker. Jeg liker best dem som åpenbart har vært brukt, og har fettflekkene og riftene som beviser det. Aller best er det om den tidligere eieren har skrevet inn noen av sine egne oppskrifter med sirlig gammeldameshåndskrift.

Jeg liker optimismen i disse gamle bøkene. De kommer fra en tid hvor råvarer ikke var i nærheten av å være så tilgjengelige som vi er vant med i dag. Eksotiske retter har bare i begrenset grad gjort sitt inntog i repertoiret. Navnet på rettene forsøker å skjule det faktum at man egentlig bare stabler, koker, kutter eller steker akkurat de samme råvarene på andre måter.

«Festlig fruktsalat» er åpenbart mye artigere enn en hvilken som helst liten fruktsalat, ikke sant? Det er vel nesten umulig å forstå at «fiskefres» er gamle fiskerester som er stekt sammen med andre rester? «Pikant stuing». «Piffipølsegryte». Og hell over litt aspik, så får du en hel kabaret!

Nå har det blitt ganske mange slike bøker etterhvert, med sin gamle kjøkkenlukt, sine flekker og usannsynlig stygge matbilder. For å bestemme om jeg virkelig ønsker å innlemme nok et eksemplar i samlinga mi, bruker jeg å bla gjennom den fort. Om jeg finner minst én oppskrift jeg aldri har hørt om før eller aldri ville ha kommet på at kunne være en rett engang, så kjøper jeg boka.

I «Mat for Mons», en opprinnelig svensk kokebok fra 1954 som er skrevet, ikke for å være en komplett oppskriftssamling, men «en velkommen hjelp for den husmor som ønsker å gi sin familie sunn, avvekslende og morsom kost og ikke er redd for å prøve noe nytt», er den avgjørende oppskriften denne: Hvitkål i bananmajones.

Retten står i et kapittel om grønnsaker, hvor forordet hevder at det «er særlig lagt vekt på å få grønnsakene appetittvekkende og stimulere familien til å spise riktig meget av dem, og virkelig like dem». Vi spiser altfor lite grønnsaker i Norge sammenliknet med andre land, heter det, og det er vel også like sant i dag. Det er derfor i folkeopplysningens og ikke minst den allmenne folkehelsens interesse jeg her gjengir, med en viss skepsis:

HVITKÅL I BANANMAJONES, 4 porsj.

8-10 ss finskåren hvitkål [det vi kaller hodekål, VB]
2 bananer
1 ss sitronsaft
3 ss olje
1/2 dl tykk fløte
litt sukker eller honning

Skjær kålen i meget fine strimler. Skrell bananene og knus dem i en skål. Tilsett sitronsaft og olje, rør den piskede fløten i, og smak til blandingen med sukker eller honning. Bland majonesen forsiktig med kålen, legg salaten på et fat og pynt med hakket persille. Hvis vi vil servere salaten på en ekstra festlig måte [og det vil vi jo, VB], kan vi klippe ut skjell av store røde eller hvite kålblad og anbringe salaten i disse.

Jeg aner ikke hva man skal spise dette til, eller når, eller hvorfor.
Lykke til, og spis på eget ansvar.

11754529_936427336379210_7546132619316445020_o

Fullt av piff.

Advertisements
Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: