Skip to content

Mine 5 mest minneverdige bommelom

januar 22, 2015

Jeg har (nesten) blitt utfordret (ok da, inspirert) av en kompis til å dele mine 5 mest minneverdige dobesøk:

1. The Waterside Inn restaurant i Brey utenfor England.
En av Englands beste restauranter, med fem Michelin-stjerner. Jeg prøvde å reise meg for å diskre snike meg på toalettet, men da kom det en servitrise ilende og lurte på hva jeg skulle. Etter å ha forklart ærendet, fulgte hun meg til toalettet og ba meg pent vente mens hun gikk inn for å brette dopapirenden i en trekant først. Resten av besøket involverte varme, parfymerte vaskekluter, silkemyk lotion og håndduker med gullemblemer. Selv produktet luktet litt mer eksklusivt enn vanlig.

2. Det jødiske kvarter i Paris.
Mitt eneste møte med såkalt stående buffet: dassen var et høl i gulvet, som man må huke seg over. Jeg hadde hørt skrekkslagne historier om slike før, men syntes hele opplevelsen var langt fra så skrekkelig som forventet. Utkommet var imidlertid heldigvis begrenset, og papiret ganske hardt.

3. Hotell i Athen
Lite visste vi om at kloakksystemene i enkelte sørlige strøk ikke er bygget for å tåle dopapir, og vi trodde den lille bøtta ved toalettet var ei vanlig søppelbøtte. Da vi fant et bruk (!) dasspapir i bøtta etter at vaskedamen hadde vært der en morgen skjønte vi imidlertid tegninga. Jeg hadde mild forstoppelse hele uka, bare ved tanken på at det fantes ei dame som hadde som jobb å bære ut bæsjen min.

4. Alle gamle toaletter i Nederland.
Da jeg for første gang gjorde mitt store fornødne i Nederland, ble jeg straks slått ut (bokstavelig talt) av den enorme lukten mitt fornødne frambrakte. Jeg ble nærmest litt bekymret. Var jeg sjuk? Hadde jeg fått i meg noe av den salmonellaen alle advarte om? Ved nærmere ettersyn viste det seg at nederlenderne – et meget rasjonelt og ettersøkende folk – syntes det var en god idé at alt kroppslig avfall samler seg på ei lita hylle i toalettet før det skylles ned, slik at man virkelig kan inspisere og vurdere dritten før man tar farvel. Gjerne etter en liten piruett, om huset er litt skjeivt.

5. Dokropolis, Landsbyen i Holtålen
Nordmenn flest er ikke fremmede for å drite hverken i skauen eller på utedass, men etter flere år med å drite på bøtte med tilhørende amoniakk-induserte nær-døden-opplevelser, var det en ren fryd da jeg for første gang fikk drite i verdens beste utedass: Dokropolis.

Advertisements

From → Skriblerier

Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: