Nostalgiske kyss

I serien «Ting man syns lokalbutikken har plikt til å føre, men som de har valgt å ta ut av sortimentet til fordel for mer Grandiosa», 1: Pikekyss.

Ok, da. Det er ikke så ofte jeg har bruk for pikekyss. Jeg liker å bruke dem på bløtkake, og slikt trenger man jo maks et par-tre ganger i året. Allikevel – pikekyss er en slik vare som alltid har vært der, og som man gjerne vil at skal fortsette å være der.

Overraskelsen og indignasjonen er derfor stor når butikkpersonalet på lokalbutikken (en COOP-butikk), informerer om at de ikke fører pikekyss. De har sogar ikke ført pikekyss på flere år, forfekter han. Jeg synes det er litt underlig, siden jeg vitterligen kjøpte pikekyss til bursdagskaken her forrige år. Men i dagens dagligvareindustri strekker vel ikke minnet seg lengre tilbake enn noen måneder.

Jeg klager litt til den unge mannen i kassa over denne åpenbare mangelen i hyllene deres. Han er vel sånn rundt tjue.
– Pikekyss? sier han.
– Hva er det?

Pikekyss er, for andre med tilsvarende kortidshukommelse, marengs som er sprøytet ut i dekorative, små topper. De er laget av pisket eggehvite og melis, og stekes i ovn til de blir harde, luftige og meget sprø. De kommer ofte i fargene hvit, rosa og gul, og den siste fargen kalte vi av en eller annen grunn for guttekyss. Vi syntes vel det manglet.

De smaker svært søtt, og altså på grunn av denne mangelen i lokalbutikken, har jeg vært som besatt av dem i det siste. Heldigvis er de ikke fullt så fremadstormende i moderniseringsprosessen på nabobutikken, en Rema1000. De er til og med utsolgt av og til. Kanskje etterspørselen er større enn COOP tror.

Reklame