Skip to content

Foie gras uten hvit duk

mai 31, 2013

To rom

To rom og kjøkken i Trondheim ligger i de samme lokalene som Bølgen & Moi en kort stund lå – det er endel år siden nå. Jeg må nesten si litt om Bølgen & Moi først. Det var så stas da de kom til Trondheim. Det første besøket på kaféen deres var litt sånn som julaften. Jeg husker ikke hva jeg spiste, men jeg husker at det var en fornøyelse.

Ved neste besøk var i grunnen fornøyelsen over. Da var menyen ny, og konseptet var visstnok vanlig kafé-mat laget på moimåten. Jeg husker jeg spiste en moiburger, og at den ble servert i et langt, veldig smalt og særdeles fancy fat. Jeg tror de hadde moibiffsnadder også, og kanskje moifish’n’chips, jeg er ikke sikker. Men du skjønner poenget. Til dette har jeg følgende å si:

Moi – Når jeg har lyst på burger, så går jeg på Burger King.

Da vi kom inn på To rom og kjøkken, derimot, så viste det seg minsanten at jeg hadde lyst på foie gras-fyllt, sprøstekt stangekyllingfilét. Det var litt overraskende, for dekoren var mye mindre prangende enn da Moi holdt til her; vi hadde ikke engang hvit duk på bordet. Det var trivelig, men fremdeles stilmessig strøkent gammelrosa, lilla og brunt. Mest brunt, og det er jo alltid stas. Vi hadde rett og slett forvillet oss inn på en upscale, brun kafé.

Og så noen ord om betjeningen, som ikke gjør så mye for maten, men desto mer med stemningen. Den trivelige damen som serverte oss var profesjonelt avslappet, og på ingen måte snobbete, til tross for menyen. Både hun og lokalene utstrålet rett og slett en avslappet ro som jeg ellers bare har opplevd i Paris eller Montreal. «Vi serverer kanskje jålete mat her – men hva så?»

En annen ting jeg liker er menyen. En av rettene, står det, serveres rett og slett med fett. Det står så. Ikke beurre blanc eller noe annet fancy navn, men fett. Drinkmenyen er imponerende, særlig fordi de har lagt vekt på klassiske drinker med en historie helt tilbake til 1700-tallet. Den er kjemisk fri for Orgasme og Sex on the beach.

Min kavaler bestiller ande-confit fra barmenyen. Jeg spiser altså sprøstekt kyllingbryst fra Stange med en kjerne av foie gras, pastinakkpuré, hestebønner, små tomater, kryddersjy og småpotet. Prisen tror jeg vi forbigår i stillhet (det var dessuten ikke jeg som betalte) – skal man tenke pris, får man heller spise hjemme. Min kavaler påpeker det absurde i å putte foie gras fra en stakkars tvangsforet gås inni en lykkelig stangekylling.

Han har litt rett, men det smaker godt, allikevel. Brød & smør kommer på bordet, det samme gjør isvann, helt uoppfordret. Vi ber om at servitrisen velger vin for oss, en rød til confiten, en hvit til kyllingen. Dette gjør hun med stort hell. Svært stort hell.

Jeg ser ikke helt hvordan tomatene passer inn, men hestebønnene er geniale. Det samme er pastinakkpuréen, men så kan det sjeldent gå galt med pastinakk. Potetene er minst imponerende. De er litt dvaske og lite spennende, egentlig. Og så kunne kokken godt ha spart litt på saltet. Sausen er akkurat passe anonym til å la de andre smakene komme til sin rett. Jeg blir mett, men ikke overmett. Ingen stangekylling eller foie gras til grisene denne gangen – men kavaleren får den siste kyllingbiten.

To rom og kjøkken påstår at de serverer mat på middelhavsvis, men jeg får mer assosiasjoner til Frankrike (bønnene og kyllingen), Tyskland (hvitvinen) og Italia (den perfekte espressoen som følger måltidet). Det slår oss at vi burde ha visst om dette stedet før, men vi priser oss allikevel lykkelige.

For nå har vi grunn til å komme tilbake.

Advertisements

From → Spisesteder

Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: